I Human-Etisk Forbund kan det se ut til at det er forbundet med redsel og skam å være nysgjerrig, eller å ha egne meninger om livsprosessen. Ifølge Human-Etisk Forbunds konfirmantregler bør en forholde seg til det normalvitenskapen eller det flertallet av forskere verden over mener. Men hva med sannheten?

Celler kan leve lenge uten cellekjerne. Hvis DNA styrte livsprosessen eller var cellens «kontrollsystem» ville jo cellen endt opp død i løpet av kort tid uten cellekjernen. Hvis en bilsjåfør får hjerteinfarkt, vil normalt bilturen stoppe opp i løpet av sekunder. Hvorfor lever cellen videre uten DNA? Les mer nederst på siden.

Molekylærbiologen Richard Lewontin, sier: «DNA er et dødt molekyl, blant de minst reaktive og kjemisk mest inaktive vi finner i den levende verden.» Videre sier han:

«DNA har ingen evne til å reprodusere seg selv. Det er snarere det som produseres […], gjennom et komplekst cellemaskineri av proteiner. Mens det ofte sies at DNA produserer proteiner, er det i virkeligheten proteiner (enzymer) som produserer DNA.»

Resultatene ovenfor er ikke noe majoriteten av verden forskere er opptatt av, men det er sannheten. Kunne det ikke vært en fordel om Human-Etisk Forbund heller framhevet at de er en organisasjon styrt av en ideologi, og at de alltid vil framme det synet på vitenskapen som best samsvarer med humanetisk ideologi. Altså humanetisk ideologi før sannheten!

Her er henvisning til en publikasjon som beskriver resultatet av fjerning av cellekjernen: I understood this in 1964 when I did my first enucleation experiments. If you remove the brain from any living organism, the necessary consequence is death. So, if the nucleus is the brain of the cell, then the process called enucleation, which is removing the nucleus using a micropipette, should lead to the death of the cell. Guess what? You can enucleate a cell. The cell will survive for months without any genes in it. It is not just sitting there; it’s doing every function it had before.